Hei.

Har tenkt en del på denne konkurransen, og jeg er så glad jeg meldte meg på! Det handler alltid om å tøye grensene, og bare kaste seg ut i nye utfordringer som kan virke skremmende. Om man aldri utfordrer seg selv og bare holder seg til komfortsonen, vil man aldri oppnå det man vil og kan klare. Denne konkurransen vet jeg vil bli en lærerik, minneverdig og spennende opplevelse med andre flotte konkurrenter. 

Ønsker alle lykke til

Hei alle sammen! 

Tenkte jeg kunne starte denne bloggen med å skrive litt om meg, hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hva mine interesser er! 

Jeg er en nitten år gammel jente som kommer fra et sted som heter Ski. For tiden bor jeg i Oppdal og går på skole her oppe. Jeg er en svært aktiv og treningsglad jente som trives bedre ute enn inne:) I alle år har jeg drevet med hest og konkurrert mye i sprangriding, men nå har jeg trappet litt ned. Jeg er oppvokst på en gård så jeg er svært knyttet til plassen jeg kommer fra. 

Jeg er oppvokst med dyr så dyrene hjemme vil alltid ta en stor plass av livet mitt. Her er bilde av min nåverende hund, Aron, en engelsk setter. Han er absolutt hunden jeg har møtt med størst personlighet av dem alle. Savner han så mye når jeg bor så langt borte fra han <3 

Her er min store stjerne, SR Gingerbeer. En Irsk Sportshest som jeg kjøpte i 2012. Snillere hest enn dette finner man ikke:) 

Dette var litt om meg og mitt liv. Så snakkes vi snart :*

Rett før jul, så hadde jeg en photoshoot med Alexander Thorsen. Han studerer Foto i Trondheim, men kommer egentlig selv fra Oslo. Siden han skulle hjem i julen, så fikk vi fikset en liten session hvor vi tuslet rundt ved Bogstad veien. 

Vi fant fort ut at stiletthælene var det som så penest ut på bildene, og med smelta snø og isglatte veier, var det ikke lett å skulle spankulere rundt og prøve å posere samtidig. Men vi hadde det gøy, og Alexander var veldig hyggelig.

Her er flere av bildene vi tok:

Se mer bilder fra Alexander her:

http://alexanderthorsen.com/

-Martine

Foto: Jamil Anwar.

I familien min hadde vi desverre en veldig vanskelig start på året. På nyttårsaften var ble en av våre nærmeste revet brått vekk fra oss, og en helt uvirkelig 2015 begynte. Det er egentlig fortsatt helt surrealistisk, og bare det å skrive om det nå, er vanskelig. Men på en måte må vi bare fortsette med livene våre, og prøve å leve dem så godt vi kan. En ting vet vi helt sikkert, og det er at man aldri skal ta noen for gitt. Og mitt råd til alle lesere er å ta vare på sine nærmeste. 

Rett før jul, så hadde jeg en photoshoot med bryllupsfotograf Jamil Anwar. Han er fra London, og hadde fløyet inn til Oslo for å ta bilder til et bryllup, og helt tilfeldig spurte han om vi skulle ta noen bilder også. Han var veldig hyggelig, og dere kan besøke hans facebook-side her:

https://www.facebook.com/pages/Jamil-Anwar-Photographer/189682581136176

Flere bilder fra vår shoot:

Hadde en photoshoot til i julen, så bilder kommer snart :)

Klem Martine

Morgen kos meg en god frokost er bare noe av det beste jeg vet om, ligge og dra meg en times tid i sengen med en god frokost, smoothie og serie på pc'en. Hvilken morgen er ikke bedre enn det? Må nok si at en god frokost for meg er allt som inneholder blåbær! mm, elsker bare den bæren! Hva jeg spiser resten av dagen er vell ikke så nøye med siden jeg spiser allt jeg kommer over.

Så går vi videre til neste punkt på redigeringen "Person jeg vil møte og hvorfor." Ganske greit Misha Collins! 

Det er ikke bare fordi han er min stjerne og kjendis forelskelse i tv-serien Supernatural, langt ifra. Men han har gjort så mye annet her i verden og støttet så mange mennesker. Bare Random-Act programet er jo helt utrlig påfunn! Finansiering og inspirerende handlinger av godhet rundt om i verden er noe av det beste han har kommet opp med. For dem som følger GISHWHES (Greatest International Scavenger Hunt the World Has Ever Seen) så tok han enda en Verdens rekord for flest løfter om å utføre en handling av godhet. Bare det med å komme på ting som kansje ikke gjør hele verden glad, men bare det å gjøre en dag god for en som er langt nede er nå et skritt mot himmelen. Bare det med å vinne People's choice award må no være en helt utrolig følelse av å hvite hvor mye folk setter pris på deg som person. Han kommer nok til å være den personen jeg ser opp til resten av livet. Kansje ikke noe model, superstjerne eller noe slikt. Men han har vartfall et hjerte av gull! Mann kan være pen utvendig alltså, men uten et snillt hjerte så er mann faktisk stygg innvendig. Men det er nå bare mi mening da, alle har vell hver sin når det kommer til godhet og tanker om hvordan mann skal være.

Ellers har vell dagene mine gådd ganske normalt her. Stallen, kjøre traktor og ting som vi da gjør på landet. Gardsarbeid må no være den beste form for trening i mine øyner. Trenger virkelig ikke å gå til en gym for å trene muskler og kondisjon når mann har slikt arbeid og drive på med. Må nok si at jeg er super glad i å jobbe på garden og få frie tøyler til å gjøre ting på sin måte, og ikke minst bruke den tiden du trenger på å gjøre det også! Slipper det stresset maset som mann egentlig har i en normal hverdag. Må no også si at MF - Massy Ferguson er den beste traktoren, selvom mange går for den grønne. Rid hestene mine og koset meg. Gleder meg så mye til solen kommer tilbake til stallen! Kommer nå ikke før i Februar men da har jeg noe og glede meg til lenge framover!

Deiligt og faktisk vare våken kl 08:00 og starte dagen med herlig frokost og te. Reise tidligt i stallen og bli ferdig med hestene og bare kose seg hjemme med ansiktmaske.. Renser virkelig ikke bare ansiktet men hele sjelen. Laget også Facebook siden

https://www.facebook.com/pages/Isabell-Lien-veien-til-Miss-Universe-Norway-2015/890831850937195?ref=bookmarks

Etter jeg leste igjenom allt på profilen, så startet jeg egentlig å lure på hvilken ambisjoner jeg egentlig har i livet. Har aldri tenkt så langt på det. Før et par år siden såg jeg for meg selv som Heste trener på full tid. Men nå som hest har gådd over til å bli en hobby så har den tankan bare forduftet ifra meg. Jeg jobber nå på Hvpu, men jeg kan heller ikke se for megselv innen helse arbeider for resten av livet. Er mer som en fri sjel som liker å gjøre det jeg brenner for der og da. 

Vil jeg realisere drømmene mine med egen trening stall og grønn omsorg? Eller vil jeg ta over etter pappa? .. Hva er det jeg egentlig vil videre i livet kom plutselig i tankene mine etter å ha vært innenfor Miss Universe Norway siden under 24 timer. Jeg vil nå selvfølgelig greie og lykkest med deg jeg vil drive på med resten av liver. Det med å ha et trygt og forusigbart liv. Ha en lykkelig familie etterhvert, men vil heller ikke bli en A4 person som lever den samme rutinen om igjen og om igjen. 

Kariere mål er nok å forsette med hest og kansje etterhver oppover til grønn omsorg så barn med problem som trenger hjelp.. Det er noe jeg har drømmt om i mange år. Men det er hvordan skal mann egentlig starte med et prosjekt mann ikke er klar over hvordan mann skal få det til å lykkest når mann forsatt ikke har kommet igang med livet. Men samtidig så er jeg egentlig ikke klar for å slippe meg selv ifra det livet jeg har nå, det er litt skremende med tanken på å reise seg og gå ifra sin egen komfort sone. Men så må mann liksom bare hoppe i det om mann skal vokse seg oppover også! 

Må si dette her fikk meg til og tenke utrolig mye på reisen videre. men I know, it will turn out just fine, we will stumble and fall but problems are good, in the end they feel so small :)