Det er ikke mye som kan sammenlignes med det å vite at du har noen som man kan gå til når man trenger hjelp, eller at man har et sted man kan oppsøke ved behov, av hvilken som helst grunn. Dette har jeg kjent på selv utallige ganger i livet, derfor har jeg alltid verdsatt det å kunne bety noe for andre mennesker.

Når jeg først skulle sette meg inn i frivillig arbeid tenkte jeg med en gang på de store aktørene, men det å komme i gang er ikke bare bare. Flere steder har jeg sett at søknadsprosessen er lang, påmeldings kursene er fullbooket og lokalene som krever bemanning er utenfor min bydel. Her måtte jeg tenke utenfor boksen og etter å ha sendt noen diskré henvendelser til mitt nære nettverk kom jeg over Forandringshuset V13.

Forandringshuset er en organisasjon som jobber tett med Kirkens Bymisjon, og er et åpent tilbud for alle. Aktivitetene styres i stor grad av deltakerne, bla. kan man få hjelp med lekser, CV og jobbsøknad, drive med kunst og hobby, slappe av og sosialisere. Forandringshuset har også flere fasiliteter som en kafé, en dansesal, et studio, en konsertsal og konferanserom/kontorer. Deres grunnlag er i hovedsak kristent, men Forandringshuset har valgt å være nøytrale til religion og livsyn. Majoriteten av deltakerne består av innvandrere og medlemmer av LGBTQ+ samfunnet. Forandringshuset V13 ligger sentralt i Bergen ved Nedre Korskirkeallmenningen 4, og har også lokaler flere steder i landet.  

Jeg får hjelpe til i workshop avdelingen. Foto: Cass.

Pins til Kvinnedagen og Bergen Pride. Foto: Cass. 

Ved ankomst ble jeg tatt godt imot av både ansatte og deltakere. Jeg fikk høre at denne dagen var usedvanlig stille, det var lavt oppmøte av deltakere. På tross av dette tok jeg det med godt mot og som dere ser fikk jeg hjelpe Charlie og Cass med å lage FEMINIST pins til kvinnedagen. Det tok noen forsøk å få gjort det riktig, men etter noen defekte pins, en maskin som nesten gikk i stykker og mye latter, gikk arbeidet på skinner. I Forandringshuset er stemningen god! 

Forandringshuset arrangerer også Pride for dem som ikke kan delta på Pride Festivalen eller er for unge til å oppsøke utesteder (også under denne perioden). Jeg synes dette er et fantastisk tilbud og jeg er så takknemlig for at det finnes flere aktører som ser oss LGBTQ+ personer, også fordi rettigheter og synlighet for transpersoner og LGBT er min hjertesak!

Lunsjpause og kjøkkentjeneste. Foto: Chris

  Kaos hører også med! Foto: Chris

Chris er ansatt miljøarbeider hos Forandringshuset, vi kjenner hverandre fra før som bekjente og det var slik jeg fikk tilbudet om å få være med. Under besøket ble jeg også kjent med dagligleder Ann Kristin som visstnok kjenner min tidligere sjef fra den gang jeg jeg var aktiv hos Kirken Bymisjon - Re:Tro, mellom perioden januar/juni 2023. Verden er neimen ikke så stor!

Tusen takk til Chris og Ann Kristin, Forandringshuset, for å ha latt meg få komme på besøk og ha fått se og oppleve hva Forandringshuset har å by på. Jeg vil også takke alle andre som deltok denne dagen. Jeg ser frem til flere møter med dere, et godt samarbeid og vennskap ❤︎

Og til deg som leser, vil du vite mer om Forandringshuset V13? Kom på besøk da vel! Kanskje vi sees ❤︎

Se vedlagte lenker under neste bilde for mer informasjon om Forandringshuset og Kirkens Bymisjon. 

Foto: Cass.

Forandringshuset: Instagram 

Forandringshuset: nettside

Kirkens Bymisjon: nettside

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═  

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg. Dette vil hjelpe meg i Miss Norway ❤︎

Se også min nye side på Modellboost.no. Hvis du eller noen du kjenner er interessert i et oppdrag eller har andre henvendelser angående casting, ta kontakt!   

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen

Foto: Rune Johansen 

Når det snakkes om "trans" er det mange som tenker på biologiske menn som vil bli kvinner, og biologiske kvinner som vil bli menn. Det er imidlertid ikke så enkelt som man skulle tro. Hva vil det si å være trans og hva er det vi transpersoner ikke snakker som? 

Ikke bare trans 

Begrepet "trans" går under kategorien kjønnsdysfori, som betyr at det kjønnet man er født som ikke samsvarer med hva en opplever å være, mentalt. Det er likevel ikke alle som ønsker å gjennomføre kjønnsendrende kirurgi, ha barn osv. For noen holder det å med hormonell behandling, og/eller at vedkommende kun blir talt til med korrekt navn og pronomen (han/henne), for å bli tilfreds. Andre velger å gjennomføre kirurgiske inngrep og øve på stemmebruk for å føle seg mer hjemme i egen kropp og sinn. Ingen personer er like og ikke alle ønsker å motta behandling i like stor grad. Trans er ikke svart på hvitt. 

Trans vs Crossdressing

Trans blir ofte forvekslet med crossdressing da i enkelte tilfeller kan både transpersoner og crossdressere kle seg som motsatt kjønn. Utover dette er det likevel snakk om 2 helt forskjellige kategorier, trans og crossressing har ingen affiliasjon, og jeg skal forklare hvorfor;

Crossdressing er en livsstil og for noen en fetisj, mer som en lek. I motsetning til trans har crossdressere ingen problemer med kjønnsdysfori. De kan skifte mellom kjønnsuttrykk uten problemer. Det er kun snakk om et antrekk og rollespill.

Transpersoner, på den andre siden, kan også skifte mellom kjønnsuttrykk, men dysforien/følelsen av å være utilfreds i egen kropp vil alltid være der, i hvert fall for de som fortsatt er i den kjønnsendrende prosessen. Å være trans er ikke et valg slik crossdressing er. 

Ikke forberedt  

Frem til jeg begynte på hormoner trodde jeg alltid at med behandling får man drømmekroppen etter en viss tid, mens man ikke føler en ting. Jeg var imidlertid ikke forberedt på hvor omfattende hormonell behandling faktisk er og hvordan dette ville endre livet mitt for alltid. Det kan være en fordel at du er innforstått med mulige endringer og risikoer, spesielt før du evt. begynner med denne behandlingen selv: 

Resultatene man oppnår ved hormonell behandling varierer i stor grad og det er mange faktorer som spiller inn. F.eks. slutter hoftene å utvikle seg rundt 25 års alderen, og da har ikke hormoner en effekt på dette området uansett. Genetikk spiller også en stor rolle (jeg har selv opplevd at hormoner har hatt en stor effekt på hofter og at jeg begynner å oppnå ønsket kroppsfasong, men siden jeg er fra Thailand har bryst veksten vært noe skuffende). Ikke sammenlign deg selv med de resultatene andre oppnår. Dine resultater med hormoner er helt individuelle. 

Kroppen reagerer forskjellig på hormonell behandling, fra person til person. Mitt første medikament tok nesten livet av meg bokstavelig talt, og jeg slet med etterdønninger i lang tid etterpå. Dette satte dype spor i meg mentalt, jeg ble virkelig redd. På den andre siden er kjæresten min også en trans kvinne, og hun bruker akkurat dette medikamentet hver dag, uten noen problemer. 

Noe jeg også ikke var forberedt på var humørsvingninger. Da jeg hadde gått på hormoner i et par måneder opplevde jeg mine første humørsvingninger, som følge av hormonell ubalanse. Jeg kan beskrive det som en plutselig sterk og overveldende følelse, akkurat som om en vanlig reaksjon eller følelse blir tusen ganger sterkere enn normalt. Jeg opplevde også å få plutselige følelser eller innvendinger ut av det blå. Fra den verste perioden husker jeg at jeg en gang begynte å skrattle og strigråte samtidig fordi kjæresten min spurte om jeg ville ha et glass vann, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare. (Så mye for et jernteppe). Dette har siden roet seg, men det hender at jeg har sporadiske dager. Slik atferd er helt normalt, og forekommer mest i den første perioden når man begynner på hormoner, men ikke alle opplever humørsvingninger i like stor grad. Kjæresten min, på den andre siden, har vært i hormonell harmoni hele veien. 

Frykten 

Foto: Rune Johansen

I dag er det stordebatt rundt det at trans kvinner kategoriseres som kvinner (som f.eks. i sport og at trans kvinner bruker dame garderober osv.). Selv bruker jeg dame garderoben på treningssenteret og har ikke hatt noen ubehagelig opplevelse så langt. Dette har jeg også tatt opp med ledelsen på det aktuelle senteret, og jeg kjenner flere av de som trener der. Det har imidlertid ikke alltid vært slik. Fra jeg begynte på senteret tok det nesten et halvt år før jeg turde å bruke dame doen (ikke en gang garderoben), og dette var første gang jeg brukte en fasilitet for kvinner noensinne. De som synes det er ubehagelig at trans kvinner personer bruker dame garderober og er redde for sånne som meg, er kanskje ikke klar over at jeg som trans kvinne er mer redd for dem enn de er for meg! I begynnelsen måtte jeg gjøre mitt beste for å skjule at jeg ble nervøs hvis det kom en biologisk kvinne inn i garderoben mens jeg skiftet. Jeg snudde ryggen til for å ikke risikere å bli anklaget for seksuell trakassering hvis jeg så mye som ser på et hårstrå, og tanken på at noen kan finne på å slå meg ned er alltid der. Det er bare i hodet mitt, men frykten er ekte. Fra meg har du ingenting å frykte. Jeg bruker ikke mitt kjønnsuttrykk som en unnskyldning for å oppholde meg rundt andre kvinner. I dag ville jeg følt meg direkte utrygg i en herregarderobe da kroppen min har utviklet seg mye etter at jeg begynte på hormonbehandling. Det er kun snakk om personlig sikkerhet. 

I motsetning til hva noen tror, oppsøker jeg ikke folk for å fortelle dem at det å være hetro er feil og at det gjør meg ubekvem (noe det slettes ikke gjør). Jeg prøver heller ikke å påvirke andre slik at de selv skal bli trans eller utfordre deres egen kjønnsidentitet. Trans er ikke noe man blir, det er noe man er til å begynne med, og det er opp til hver enkelte av oss å finne ut hvilket uttrykk man selv har. Jeg bryr meg ikke om hvilket uttrykk noen har hvis det føles riktig for dem. Dette er ikke min sak likevel. Vi transpersoner blir anklaget for akkurat dette - at vi prøver å påvirke folk (også barn) og stadig dytter vårt kjønnsuttrykk på andre. Det er usaklig til å begynne med, og det kommer alltid fra folk som mangler kunnskap. Du vil aldri høre noe slikt i LGBTQ+ samfunnet. Det er nesten fascinerende hvordan noen kan bli så opphengt i hvordan andre velger å leve deres liv, når man har sitt eget liv å være bekymret for.

Har du noen gang lurt på hvorfor vi ikke feirer "straight pride"? LGBTQ+ har alltid vært en undertrykket minoritetsgruppe. Tenk at før var homoterapi lovlig og frem til 2016 krevde rikshospitalet at trans kvinner som ønsket å skifte kjønn på papir måtte bli tvangskastrert. Jeg skiftet juridisk kjønn bare 3-4 år etter dette, og på den tiden var jeg ikke klar over denne forskriften. På toppen av dette er det i dag mange som har veldig sterke meninger om transpersoner, selv om de ikke kjenner oss engang. Klart vi som er trans er redde, men så har verden også kommet et godt stykke frem.

Jeg, som de fleste transpersoner, ønsker bare å leve et lykkelig liv i fred. Metaforisk sett, å være redd for meg er litt som å være redd for en edderkopp; du kan velge å la meg være i fred, eller så kan du tråkke på meg til tross for at jeg ikke har gjort noen ting mot deg. Dette gjelder også hvis du møter transpersoner i det offentlige. Verden er bare så stor så tenk at i det offentlige må vi prøve å dele det lille området vi har. Det jeg håper på er at vi som mennesker kan respektere hverandre, selv om man ikke skulle forstå eller være enige om alt. Så lite skal til for at verden skal bli litt bedre. Jeg er alltid åpen foe en sivil diskusjon.   

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻ 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg. Dette vil hjelpe meg i Miss Norway ❤︎

Se også min nye side på Modellboost.no. Hvis du eller noen du kjenner er interessert i et oppdrag eller har andre henvendelser angående casting, ta kontakt!   

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen

Eyeliner er kanskje et av de sminkeproduktene som er mest krevende å mestre, og jeg er ikke alene i dette. Går du for et look med vinge skal du være veldig presis, symmetri er kritisk og det skal ikke mye til før man må starte helt på nytt, bare man gjør en liten feil.

Jeg begynte med sminke i 2016 og har kommet et godt stykke siden den gang. Tilbake på den tiden kjøpe jeg alt fra Ebay da jeg ikke turte å gå inn i en sminkebutikk, ikke en gang Vita apotek, og jeg gjorde tusenvis av feil (mest innen hudpleie og riktig sminkefjerning) som jeg lærte senere i livet. I dag bruker jeg produkter fra Dior og YSL og er gullmedlem hos Kicks. Min tid i skapet er for lengst over!

Jeg har imidlertid kommet opp med en noe ukonvensjonell metode for å påføre eyeliner, og jeg har brukt denne metoden så lenge jeg kan huske;  

Midt i oppsminkingen. Bilde: privat. 

Maskeringsteip brukes gjerne dersom man maler eller gjør andre prosjekter i huset. Derfor er det ikke uvanlig at folk ser rart på meg når jeg drar en rull med teip fra Clas Ohlson ut av sminkebagen min, men - 

Jeg skammer meg ikke!

Sminke handler først og fremst om hva du vil se og alle har sine metoder for hvordan man sminker seg. Jeg har sett både hår pins og spiseskjeer bli brukt som hjelpemiddel foran speilet. Tro meg, teip er ikke alien. Utover hudpleie finnes det ikke en rett eller gal metode, så lenge du har et mål og blir fornøyd til slutt. Jeg skammer meg ikke over at jeg trenger litt hjelp med liner'en iblant.

Ja, jeg ser nokså tullete ut, men resultatet er alt jeg bryr meg om, tross alt.   

Bilde: privat 

Når du bruker maskringsteip trenger du kun å fokusere på den øverste delen av selve vingen (fra spissen av vingen til øyelokket). Du trenger ikke bekymre deg om den nederste delen av vingen (fra øyekroken til spissen av vingen). Det gjør ikke noe om det blir litt rotete fordi der det er teip vil du ikke få eyeliner. Når du har fylt inn liner'en og fjerner teipen, er dette resultatet jeg ender opp med;  en crisp linje og jeg har full kontroll på både liner og øyeskygge. Med andre ord, jeg slår 2 fluer i en smekk!  

Hvis du selv sliter med eyeliner og ikke har prøvd denne metoden før, anbefaler jeg at du eksperimenterer med dette. Du kan også utforske andre metoder for å finne hva som passer best for deg. Som sagt, det er ingen skam å ty til ukonvensjonelle metoder så lenge du blir fornøyd.  

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻ 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg. Dette vil hjelpe meg i Miss Norway ❤︎

Se også min nye side på Modellboost.no. Hvis du eller noen du kjenner er interessert i et oppdrag eller har andre henvendelser angående casting, ta kontakt!   

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen

Som noen av dere har fått med dere, var jeg på photoshoot hos Dreamteam Photos & Studio i Bergen, torsdag 15. februar. Jeg tok kontakt med fotografen selv da jeg så en casting annonse i en gruppe på Facebook, som jeg selv er medlem i. Dreamteam Photos & Studio i Bergen ligger i sentrum med grei beliggenhet, og turen dit tok 20-30 minutter til fots. 

For meg er dette første gang jeg er i et profesjonelt studio med profesjonell fotograf. Dette er et hjemme studio så jeg var så klart litt nervøs på dette oppdraget, spesielt nervøs ble jeg under en hendelse som skjedde under shoot'en (du kan lese om dette i mitt forrige innlegg "Photoshooter"). Jeg ble imidlertid raskt trygg på fotografen og stemningen var god hele kvelden. Jeg lærte å være mer avslappet og være meg selv foran kameraet, og det var en utrolig følelse av frihet. Jeg fikk utfordret meg selv i et trygt miljø og jeg har fått god kunnskap som jeg vil ta med meg videre. 

Det ble tatt litt over 700+ bilder på settet. Jeg kan nok ikke legge ut alle sammen, men her er er noen promo bilder fra photoshoot'en. Resterende bilder vil bli publisert på mine sosiale medier etterhvert. 

Tusen takk til Dreamteam Photos & Studio i Bergen for å ha gjort denne photoshoot'en mulig! Takk for samarbeidet! Jeg ser frem til å gjøre flere oppdrag med dere i fremtiden ❤︎

Til deg som leser, du må gjerne støtte Dreamteam Photos & Studio i Bergen ved å besøke dem på disse nettsidene og gi positiv feedback, slik at de kan fortsette det fantastiske arbeidet de gjør ❤︎: 

Dreamteam Photos (Instagram) 

Studio i Bergen (Instagram)

Studio i Bergen (Modellboost.no)

Studioibergen.no (Nettside - ikke lansert)

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻   

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg. Dette vil hjelpe meg i Miss Norway ❤︎

Se også min nye side på Modellboost.no. Hvis du eller noen du kjenner er interessert i et oppdrag eller har andre henvendelser angående casting, ta kontakt!   

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Foto: Rune Johansen

"Testosteron i tvangstrøye: Fra

buekorps til missekonkurranse"

Overskriften pryder forsiden til Bergensavisen (eAvis) søndag 18. februar. Så lenge jeg kan huske har jeg vært noe av en reservert person. Frem til nå har relativt få mennesker hatt kjennskap til hva som skjer bak fysiske og psykiske vegger, men nå har det skjedd, min historie har plutselig blitt spredd for alle vinder i de lokale nyhetene, men dette er bare en del av det hele bildet. Dette var drømmen, nå er det ingen vei tilbake. 

"Bare en fase" 

Hvis jeg sier sorte klær, bustete hår, belter med nagler, metal rock og romantisering av døden mens man er stadig i konflikt med foreldrene og utfordringene tenårslivet kommer med - ringer det en bjelle? Da jeg en dag dukket opp på skolen i VG1, kledd i amatørmessig feminin sminke, parykk og klær som ikke lignet natt og dag, var det ikke utenkelig at mine foreldre trodde at også dette var en fase. Dette skulle imidlerid vise seg å være langt mer enn det. 7 år senere står jeg fortsatt fast ved mitt kjønnsuttrykk, trosser alle odds og gjennomgår kjønnsendrende hormonbehandling. Jeg har alltid sagt at "man er ikke villig til å dø for en fase". Som med all behandling kan man ikke utelukke en viss risiko, men hvis jeg må velge, da ønsker jeg heller å dø ung og lykkelig, enn å leve et liv uten å oppnå mitt fulle potensiale. 

Et behandlingsmonopol

Det var sart, et sjokk og et nederlag da avslaget kom fra Rikshospitalet 23. november 2020. Samtalene var ubehagelige, det føltes som et overgrep. Deres grunnlag var usakelig. Jeg kastet bort et år av livet mitt. Det ironiske er at Rikshospitalet har et ønske og en prioritet om å ikke skade pasienten. Likevel valgte de å stemple meg som "ikke trans nok" og kastet meg under bussen, uten å tenke 2 ganger. Jeg har hatt mange søvnløse netter siden den dagen og det gjør meg sint og opprørt at så mange transpersoner har hatt lignende opplevelser med NBTK. Elendighetene har ingen ende!

Mitt synspunk er så enkelt: trans-diagnosen kan settes av kun en person; den som opplever å være trans (dette er ikke noen leges jobb), våres daglige og intime liv og hva vi er tiltrukket av er irrelevant for hvordan vi kvalifiserer for å motta behandling, inkompetanse er ingen unnskyldning! 

Norge kan gjøre bedre!

  Foto: Rune Johansen

Blåhaj fra IKEA trender som et trans ikon. Foto: Rune Johansen

Min hjertesak

Å få være med i Miss Norway 2024 er en stor ære for meg, men også betydelig for trans-samfunnet. For noen år siden hadde overskriftene sett ganske annerledes ut! Dette viser at selv om verden enda har en lang vei å gå, har vi også kommet et godt stykke frem. Min hjertesak og kamp er for transpersoners rettigheter og forbedring på sikt i det Norske helsesystemet. Dette har vært en spennende reise og jeg vil bruke min deltakelse i Miss Norway som et springbrett for trans-aktivisme, og for å spre mitt budskap til verden.

Til deg som sitter med vonde tanker og følelser skal du vite at det finnes håp og sammen er vi sterke. De kan aldri ta fra oss vår stemme!

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻   

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎