Foto: Knut Yrvin

Hei,

I går var jeg på kurs for semifinalistene i årets Miss Universe Norway. Vi lærte mye om blogging, presse og sponsorer. På slutten så lærte vi å gå show-walk av Christina Diaz. Det var en veldig morsom dag med masse informasjon som hjelper oss i konkurransen.

Jeg fikk møtt noen av de andre semifinalistene, og de var alle så koselige. I lunsjen dro noen av jentene for å spise junkfood. Elise Dalby som vant i fjor ble med, Hun har nylig kommet hjem fra den internasjonale konkurransen i USA. Vi fikk høre om den internasjonale konkurransen og opplevelsen hennes og fikk også svar på noen spørsmål som vi hadde.

Fremover blir det hard jobbing med blogging, photoshoots, skaffe presseoppslag og sponsorer. Blir også mye øving av show-walk, slik at jeg blir så bra jeg klarer.

Du kan følge med på facebook siden min for flere oppdateringer og bilder.

Heisann og hoppsann! 

Her våkner jeg med det fine  været med sola som skinner gjennom huset OG meg på avisa! Igår var jeg på intervju med HA- Hamar arbeider blad. Jeg bor rett over H-A så var ikke noe problem for meg og komme meg til stedet.  Intervjuet gikk kjempefint som du kan lese her. 

http://h-a.no/kultur/ny-miss-fra-hamar

Noe jeg ville få fram til lesere var at Miss Universe dreier seg ikke om hvor fin du skal være på utsiden, men også hvor fin du er på innsiden. Det er ikke slik at bare du ser bra ut så har du kommet til finalen. nei,nei,nei. Da har alle missofrstått. Mange vet ikke hva konkurransen går ut på men det er mye mer enn skjønnhet. Du skal være modig og effektiv og du må jobbe hardt og gi stor innsats!! Dette prøver jeg mitt beste av.  

lovelove

Miss Universe Norway!

Sonia Singh, 23 år gammel jente fra Søndre Nordstrand som kjemper for å vinne tittelen Miss Universe Norway.

I mine tre år i London har jeg ikke bare fullført en bachelor grad i psykologi fra en av de beste universitetene i London, men jeg har også drevet med modell arbeid på siden. Dette er noe jeg trives veldig godt med. Modeller med Indisk utseende er veldig ettertraktet i Storbritannia. I 2014 var jeg med i Miss India Scandinavia som ble arrangert i Stockholm. Her vant jeg tittelen Miss India Norway og det ble også kåret en vinner fra Sverige, Finland og Danmark. Vi konkurrerte videre i den internasjonale konkurransen Miss India Worldwide som fant sted i Dubai i Juni måneden. Her kom jeg blant topp ti og vant tittelen for den beste catwalken. 

Uken jeg tilbragte i Dubai møtte jeg helt fantastiske jenter fra hele verden. Dette var en hektisk men veldig lærerik og fantastisk uke. Siden det var så vanskelig å huske alle 40 navn brukte vi heller navnene til landene vi var fra. Jeg ble da kalt Miss Norway i syv dager og dette ga meg en herlig følelse.  

Nå konkurrerer jeg for å vinne denne tittelen i Miss Universe Norway slik at jeg kan bære navnet jeg følte meg så stolt over. Jeg elsker å danse, trene, bli kjent med nye mennesker, reise og lese. Emner jeg brenner for er likestilling og likeverd. Hvis jeg vinner tittelen vil jeg jobbe for å få mer søkelys på likestilling i utviklingsland hvor kvinner ofte ikke har en stemme i samfunnet. Jeg vil også jobbe for å spre forståelse for likeverd. Kjempe i mot rasisme som jeg mener til en viss grad også finnes i Norge i dag. Som et samfunn må vi inkludere alle og lære oss å leve sammen i harmoni.

 Jeg har elsket å stå foran kamera siden jeg var en liten jenteunge. Jeg føler en sterk energi i kroppen når jeg står på scenen. Som en liten jente pleide jeg å se på Miss Universe med min far. Dette gjorde vi hvert år med stort engasjement og vi valgte våre favoritter gjennom hele konkurransen. Jeg ble så inspirert av utstrålingen til disse vakre damene som hadde så sterke ambisjoner og ville gjøre så mye for verden. På den tiden kunne jeg ikke en gang forestilt meg selv på en så stor scene en dag. Med hver motgang og hvert mål jeg har satt for seg har jeg lært at alt er mulig om viljen og troen på seg selv er sterk nok. Nå håper jeg på å ta Norge med storm ved å vise frem min sterke personlighet. Jeg ser på seg selv som en sterk konkurrent og blir motivert av tanken på det harde arbeidet som må til for å nå toppen.

Heihei!

I dag har jeg hatt en photoshoot med Kaja Heiberg, og det var utrolig gøy. Ble veldig fornøyd med bildene, og gleder meg til å ta flere bilder!

Er så deilig at det endelig er helg, og samtidig vinterferie. Skal bruke ferien på mye trening, forberedelser, planlegging og mye spennende. 

Blir ikke en bedre start på ferien enn at i morgen er det den 14.februar som vil si kursdagen. 
Er så spent på å møte de andre deltakerne, lederne og lære mye kunnskap!
Gleder meg også selvfølgelig til å få lært meg hvordan man skal gå show-walk.

Ha en fin helg :)

Hei alle sammen.

Vi fleste har vel hørt om veske oppstyret de siste ukene, og vi fleste rister vel på hodet av tanken.
Dere må nok tenke hvor alt dette kom fra, og hvem som startet dette sirkuset?
Alt dette startet i Sandefjord for noen uker tilbake, i min hjemby. Jeg så to bekjente venner av meg på NRK, når jeg leste denne saken første gang. Men det verste var, at jeg ikke ble sjokkert. Jeg er vant til at jenter i byen, har dyre "shoppe vaner".

Jeg blir veldig trist av tanken, at det er jenter i min hjemby som føler så stort press på å bli godtatt.
Vi kan takke oss selv, for dette er ett så stort sosialt problem, at det må flere til enn 30 jenter. Jeg trur dette har en sammenheng med så mye annet, enn bare vesker. Det er hele livsstilen. Jenter som bor i fine hus og spiser ute hver helg. Det er mange som ønsker å være dem, og jeg forstår dem veldig godt. Hvem vil vel ikke unne seg en god matbit ute i helgene. Jeg hadde ikke hatt noe i mot det. Vi kan faktisk gå helt ned til åttende klasse den dag i dag, og vi vil se merkevesker henge dinglende på skuldrene til jenter på 13 år. Når jeg var 13, altså fem år tilbake. Da hadde jeg en Bergans ransel, som jeg hadde brukt siden 4 klasse. Den var faktisk veldig praktisk..

Er ikke denne tiden over? Vi lever i 2015, også noe som vi yngre kan kalle for yolo-generasjonen. Vi er en generasjon som skal oppnå det uendelige. Forstå meg rett, mål er kjempe fint å ha. Men det er lov til å være realistiske, og sette en grense. Å få en veske til ni tusen kroner, er ikke et realistisk mål for unge jenter. Skal jeg fortelle deg hvorfor? For flesteparten har egentlig ikke råd til det. Dette vil jeg se på som selvrealisering. Selvrealisering er det som kommer til sist i Maslows behovpyramide. I stede for å "investere" i vesker, som ikke har noe betydning. Invester pengene dine til bil og bil lappen, depositum til leilighet, egenkapital når du skal satse større, eller kanskje bare telefonregningen din. 

Jeg bryr meg ikke om veska de, jeg bryr meg om hvem du er.

●Peace out●

Denne morgenen startet jeg dagen med å lese om tragedien som fant sted i North Carolina i Amerika. Tre veldig ambisiøse, dyktige og givende studenter ble skutt og drept i deres eget hjem av en 46 år gammel mann som beskrev seg selv som ateist og pleide å dele sine nedverdigende meninger om religioner på sosiale sider som Facebook. Det ser ut til at bakgrunnen for disse drapene er basert på ren hat keeping in mind at disse studentene var unge muslimer.

http://www.independent.co.uk/news/world/americas/chapel-hill-shooting-three-young-muslims-gunned-down-in-north-carolina-at-their-family-home-10037734.html

Saker som denne provoserer og sårer meg til de dypeste grader! Hvorfor så mye hat? Vi lever i en verden hvor vi ikke lenger er adskilt av landets grenser. Vi er blitt blandet. I de fleste industriland bor det i dag mennesker som har bakgrunn fra alle mulige land, som har annen hud farge og kanskje tilhører en annen religion. Slik har det vært veldig lenge. Men når skal vi akseptere hverandre og lære oss å leve sammen i harmoni? Hvorfor er det slik at man ofte blir differensiert på grunn av religion eller etnisk bakgrunn? I stedet for ens verdier, normer og personlige trekk blir det ofte lagt vekt på ens bakgrunn. Jeg er så lei slike tragedier basert på ren hat på grunn av fordommer og fremmedfrykt, og jeg forlanger svar. Hvem skal man spørre egentlig? Hva er grunnen til at slike situasjoner oppstår?

Jeg er også veldig kritisk til hvordan muslimer og andre med utenlandsk bakgrunn blir fremstilt i media, også i Norge. Det er så lett å påpeke at en MUSLIM eller en person med så og så bakgrunn har gjort en kriminell handling. Fokuset går automatisk mer på bakgrunnen til disse menneskene enn den aktuelle handlingen som har funnet sted. Hva er meningen med dette? Hva prøver media å få frem? Mer hat og rasisme?

http://www.vg.no/rampelys/tv/tv2/vaar-staude-i-hardt-vaer-etter-tabbeintervju/a/23393803/

Denne artikkelen er et eksempel på dette. I et intervju med artisten Arshad Maimouni med God Morgen Norge på TV 2 ble det satt mer søkelys på hans religiøse tilhørighet enn det intervjuet skulle ha tatt stilling til; hans første album.

Jeg håper at jeg våkner i en verden en dag uten fordommer og ulik syn for ulike bakgrunner. Hvor vi alle blir sett på som medmennesker.

Dette måtte bare deles.