(Foto: privat)
Da jeg var 10 år dreiv onkelen og tanta mi et "pinnsvin hotell” i Stavanger. Her hadde de rundt 20 pinnsvin. De ga pingvinene mat, drikke, plass å sove, og passet på at de kom seg gjennom vinteren. De tok også imot skadet pinnsvin eller underernærte, og sørget for at de kom seg.
Dette var noe jeg syntes var utrolig fint, og ønsket å gjøre det samme. Jeg fikk derfor to søstre som jeg tok vare på og hjalp gjennom vinteren. Året etter fikk jeg en gutt slik at de kunne formere seg. Dette førte til 3 små baby pinnsvin. Etter vi hadde hatt pinnsvin i til sammen 3 år, dro alle utenom en av babyene videre. Det var veldig ensomt for det ene pinnsvinet å være alene, så vi tok det med ut til ei "pinnsvin øy". Denne øya var full av pinnsvin, og det var ingen biler her. Dette var derfor en veldig fin og trygg plass for dem.
Jeg lærte utrolig mye av å ta vare på pinnsvin, og arten fikk en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg syntes derfor at det er veldig trist å lese og å se hvordan de blir behandlet.
Det dukker stadig opp saker i media hvor mennesker blir tatt for å torturere disse små skapningene. For kort tid siden ble en mann straffedømt for å ha sparket et pinnsvin til døden. Dette er ting som absolutt ikke burde skje. Jeg forstår ikke hvordan mennesker har hjerte til å være så stygge med uskyldige og forsvarsløse dyr.
Et annet problem pinnsvin møter er bilen. Når pinnsvin blir redde krøller de seg sammen til en ball, dette fungerer ikke særlig bra når en bil kommer mot dem. Det er derfor dessverre mange pinnsvin som blir påkjørt.
På grunn av biler, miljø, og torturering er pinnsvin på WWF sin liste over truete arter i Norge. Det er derfor utrolig viktig at vi alle sammen jobber med å beskytte, og å hjelpe pinnsvin slik at arten ikke blir utryddet.
(Foto: privat)
Ønsker du å jobbe med meg eller har du noen spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt på Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på Instagram: andrea_n_farias.
