I dag var det catwalk kurs!

Dagen startet med å stå opp klokken 03:00, for så å kjøre fra Kristiansand til Oslo, for å delta på et catwalk kurs.

Dette var et utrolig bra og lærerikt kurs. Jeg oppdaget hvor mye teknikk og øving det går i å ha en perfekt catwalk gange.

Denne gangen var noe som ikke nødvendig vis falt meg veldig naturlig, da jeg sliter med høyre/venstre og koordinasjon. Jeg fikk enda høre av Runway Coach Klara Szalai, at jeg har en fin utstråling, et fint smil, en god personlighet og var selvsikker. Men, kroppen henger ikke med…

(Foto: Dina Vabø)

Da kurset så var ferdig (etter nesten 8 timer), satt jeg igjen med en bedre forståelse av hvordan en perfekt gange skal se ut, en forbedret gange og veldig såre føtter.

Jeg satt også igjen med en veldig positiv opplevelse og et bra minne. Dette skylles dyktige og snille Coach Klara, tidligere vinnere Nora Emilie og Ida Anette, Nisse og Knut. Og ikke minst hyggelige deltagere.

Jeg vil derfor avslutte dette innlegge med å si tusen takk til alle som var med på å gjøre dette til en super dag?

(Foto: Knut Yrvind)

I morgen er det catwalk kurs for alle semifinalistene i Miss Norway. Dette er noe jeg gleder meg helt sykt til! Kurset arrangeres av Miss Norway organisasjonen, og vil bli holdt i Oslo. Det starter lørdag morgen, og varer hele dagen.

Siden jeg er fra Kristiansand må jeg ta turen inn til Oslo. På grunn av skole og diverse, skal jeg kjøre inn lørdag morgen (eller natt som noen vil si). For å rekke kurset må jeg dra fra Kristiansand senes kl.04:00, noe som innebærer at jeg må stå opp kokken 3!

Jeg er somregel en «early bird», men dette er tidlig, selv for meg. Heldigvis har jeg en fantastisk pappa som tibøy seg å kjøre med meg inn og hjem. Dette gjør reisen enklere og selfølgelig mye mer koselig.

På tross av at jeg må stå opp så tidlig på en lørdag morgen og sitte mange timer i bil, så gleder jeg meg masse. Jeg ser veldig fram til å møte de andre deltagerne, hvor jeg kan knytttet et ansikt til navnet. Jeg gleder meg også ikke mist til å få tips og veiledning av Klara Szalai.

Morgendagen vil definitivt være lang og tung, men forhåpentligvis veldig lærerik og utrolig gøy.

Foto: privat

Om du er som meg, så har du slitt masse med å finne riktig BH størrelse. Du tror gjerne at du er en størrelse, men føler aldri at den sitter helt som du ønsker. I følge NYtimes bruker 70-100% av kvinner feil BH størrelse.

Da jeg startet på min Style Coaching utdanning lærte jeg en enkel formel på hvordan du finner riktig størrelse. Jeg vil i dette innlegget dele denne formelen med deg, slik at du fra nå av, bare kjøper perfekte BH-er for deg.

1. Ta et målebånd og plasser det rundt ribbeinene, der BH-en ville gått. Ta målet i insh.
2. Om du måler et oddetall ligger du til 5 (eks: du målte 27 inshes, da legger du på 5, som blir 32). Om du målte et partall legger du til 4 (eks: du målte 30, da legger du til 4, som blir 34).
3. Om du målet ditt var over 33 inshes, legger du kun til 3, uansett om det er partall eller oddetall.
4. Nummeret du får her er tallet du skal ha på bh størrelsen, men du må gjøre den om fra uk size først. Se i tabellen nede for å finne riktig nummer.
5. Ta skal nå ta mål nummer to. Det skal gå over niplene og bak ryggen. Mål i inshes.
6. Ta så det første målet du fikk i punkt 2/3, minus det nye måle du fikk i punkt 4. (eks: 30-34=4).
7. Svaret du får i punkt 6 vil vise hvilken cup size du er. I følge eksemplet ville denne personer vert en D cup. Fordi D er den fjerde cup størrelsen. Se nede i tabellen for å finne riktig cup.

Måler du 30 er du en norsk 65

Måler du 32 er du en norsk 70

Måler du 34 er du en norsk 75

Måler du 36 er du en norsk 80

Måler du 38 er du en norsk 85

Måler du 40 er du en norsk 90

Måler du 42 er du en norsk 95

Måler du 44 er du en norsk 100

A - 1 insh forskjell

B - 2 insh forskjell

C - 3 insh forskjell

D - 4 insh forskjell

E - 5 insh forskjell

F - 6 insh forskjell

Om denne formelen gjøres riktig, vil du sitte igjen med din perfekte BH størrelse. Men når det er sakt kan størrelsene variere fra merke til merke, så alltid ta det med en klype salt.

Bilde: privat

Vi har lenge vert kjent med orde «fat shaming», men den siste tiden har også «skinny shaming» blitt en ting.

Av en eller annen rar grund, tror mange mennesker at det er greit å kommenterer på kroppen din så lenge du er tynn. Det er liksom «greit» å si at en tynn person må spise mer. Men det er ikke greit å si at en tykk/kraftig person må spise mindre. Dette syntes jeg er veldig rart.

Som en tynn person selv har mennesker sakt diverse ting til meg. Noen eksempler er «du bør få mer fett på kroppen», «jeg er redd for å knekke deg», «du er jo bare bein». Jeg personlig tar meg ikke nær av dette, men det er ikke nødvendigvis tilfellet for andre. Noen kan ta seg veldig nær og bli såret, og det kan påvirke selvtilliten.

Tingen er det at vi vet aldri hva som er grunnen til at noen er tynne. Kanskje er det genetikk, sykdom, spiseforstyrrelse eller noe helt annet. Men uansett hva det er, så har ingen rett til å kommentere på kroppen til andre. Spesielt når enn ikke vet hva som ligger bak.

Jeg har en sykdom som heter gastroparese. Denne sykdommen gjør at jeg sliter veldig med å få i meg nok næring, noe som resulterer i at jeg er tynn. Uansett hvor mye jeg prøver, klarer jeg ikke å opp i vekt. Det er derfor veldig irriterende å få kommentarer som «du må bare spise mer», «du velger det selv» eller «spis en burger». For selv om dette kanskje kunne vert tilfellet for noen er det slett ikke tilfellet for mange. Vi bør derfor slutte å kommentere på andres kropp så lenge det ikke er noe positivt (selv da skal man være forsiktig med hva en sier).

For du vet hav de sier «if you can’t say something nice, don’t say nothing at all”

Når jeg gikk på videregående lærte jeg ordet og betydningen av «kryss kulturell mulatt». I tilfelle du ikke vet hva det er så skal jeg forklare det.

Kryss kulturell betyr at du vokser opp i et hjem med to eller flere kulturer.

Mulatt er når du er er en blanding av to eller flere raser.

Jeg er halvt Norsk og halvt Chilensk. Jeg har også vokst opp med begge kulturene, så jeg regnes derfor som en «kryss kulturell mulatt». Å vokse opp med dobbel kultur har mange positive sider. Jeg liker å si at jeg tar med meg det beste av begge kulturene og lage min egen. Men det har også en negativ side. Nettop det å bli kulturell forvirret.

Som liten var det noen ganger at jeg måtte spør mamma hvorfor jeg var den eneste som gjøre visse ting, spiste visse ting, sa visse ting osv. det var da hun måtte forklare at det var fordi jeg vokste opp med to kulturer.

Alt i alt er jeg veldig glad for at jeg vokste opp med to kulturer. Det førte til en oppvekst med mye god mat, fine tradisjoner, og god musikk. Men viktigst av alt har det gjort at jeg er åpen og respektfull ovenfor andres kulturer. Dette er noe som er veldig viktig i dagens Norge. For selv om vi har forskjellig bakrund, hudfarge, hår eller navn, så er vi alle nordmenn eller nord-damer, og skal behandles likt.

Som nevnt i et tidligere blogginnlegg, så har jeg dysleksi. Mange tror at dysleksi kun går på lesing og skriving, men dette er ikke tilfellet. Her er derfor flere måter dysleksi påvirker en dyslektiker.

1. Høyre og venstre: for mange kan det å skille høyre fra venstre være en enkel ting som man lærte i 1.klasse. Men for andre (inkludert meg selv), så er ikke dette tilfellet. Dette var spesielt vanskelig når jeg skulle ta lappen, og fikk beskjed om å kjøre til høyre. Heldigvis fikk jeg en kjørelærer som pekte i stede for å si høyre eller venstre.
2. Sliter med konsentrasjon: mange med dysleksi kan slite med å holde fokus, om det er forstyrrelser eller andre ting som skjer rundt dem.
3. Bruker mer energi på å lese: ikke nok med at dyslektikere sliter med å lese, men vi bruker også mer energi når vi leser. Dette er grunnen til at man gjerne blir veldig sliten og trett etter å ha lest.
4. Gloselæring: folk med dysleksi sliter ofte med å lære nye ord. Dette kan gjøre det vanskelig (men ikke umulig) å lære et nytt språk.
5. Dårlig til å planlegge: planlegging er en annen ting dyslektikere kan slite med. Vi sliter også ofte med å holde orden på tingene, noe som gjøre det vanskeligere å planlegge.
6. Blander b og d: dette er en ting jeg sliter veldig med. Det er ikke få ganger jeg har skrevet damse i stede for bamse.
7. Kunne svare bare muntlig: dyslektikere har krav til å gjøre prøver muntlig. Det er fordi man gjerne kan svaret, og har ikke noe problem med å svare muntlig. Men med en gang man skal få det ned på papir klarer man ikke å finne ordene.
8. Huske navn: det å huske en person sitt navn kan være vanskelig. Dette er noe jeg syntes er veldig irriterende, fordi det blir veldig flaut å spør hva noen heter når du har gått i klasse med de i 1 måne.
9. Finne riktig ord: som jeg nevnte i punkt 7 så sliter dyslektikere med å finne riktig ord når man skal skive. Dette er også tilfelle når en snakker. Man kan glømte så enkel ord som penal, vann og agurk, eller slite med å uttrykke seg riktig.
10. Sein til å snakke: som barn kan dyslektikere være sine til å begynne å snakke. Dette var tilfellet med meg. Jeg begynte ført å snakke da lillesøsteren min begynte å snakke.

Det er mange andre ting dyslektikere kan slite med, som jeg ikke har nevnt. Det er også slik at dyslektiker ikke trenger å slite med alle disse punktene. Og om du sliter med noe av dette, så betyr det ikke at du har dysleksi.

Jeg håper dette ga deg litt mer forståelser for hva dysleksi er, og at det påvirker et menneske på mange flere måter en kunn lesing og skriving.