Jeg har vært så heldig å få presseoppslag i to aviser. Den ene er min lokalavis og den andre er lokalavisen som holder til i Valdres. 

Jeg syntes det er litt skummelt at alle jeg kjenner nå er klar over at jeg deltar i årets Miss Norway, og jeg var også litt engstelig for at mine ord til journalisten skulle tolkes feil. Men heldigvis ble de ikke det og jeg har bare fått gode tilbakemeldinger på oppslagene. 

Jeg gleder meg veldig til alt som skal skje videre.

i dette innlegget skal dere få bli enda litt bedre kjent med meg, og jeg deler bildene mine til semifinalen. 

Jeg er fra Valdres opprinnelig, altså jeg er født og oppvokst men har bosatt meg i Råde som ligger i Østfold, Viken. Jeg er født i August 2001, som gjør meg 21 år gammel. 

På videregående gikk jeg på Tomb Videregående Landbruksskole som ligger i Råde, og der jeg gikk jeg hest og hovslager linjen. Jeg var ferdig på videregående i 2022 og nå jobber jeg som bartender på en pub i Moss. Men jeg kunne tenke meg å studere psykiatri eller Paramedic/ambulansemedarbeider. Men akkurat nå vil jeg fokusere på å være en god mamma, så jeg vil vente med studiene til min datter er litt eldre slik at hun er mer selvstendig, og slik at det blir mindre for min del å tenke på. 

Jeg er som nevnt fra Valdres, og en ekstra fin ting med Valdres er naturen, fjellene og ikke minst alle de fine tingene en kan finne på der. Og det Valdres er mest kjent for er dialekten sin som ble kåret til Norges fineste dialekt i 2005, og det er ett veldig populært sted å feriere på, både med bobil, campingvogn og hytte. Også sist men ikke minst, så er det rakfisken. Og en gang i året holdes det en stor festival som heter "Rakfiskfestivalen".

Det jeg brenner for som også er min hjertesak er mobbing via nett og på skolen og jeg ønsker at dette skal stoppe. Jeg har skrevet ett eget blogginnlegg om min hjertesak som jeg virkelig håper dere alle vil lese, fordi det er ett så utrolig viktig tema som ikke blir tatt godt nok tak i. Jeg vet også at Telenor og Røde Kors har gått sammen om å lage en kampanje som heter "Bruk Hue". "Bruk Hue" er en skoleturné om digital mobbing som er utviklet av Røde Kors, Telenor, Medietilsynet og BarneVakten. Dette er virkelig noe jeg støtter fullt ut.

Fokuset mitt fremover mot finaleuttaket blir å skaffe sponsorer og jobbe med hjertesaken min. Jeg håper at jeg kan bidra til mest mulig positiv forandring, fordi dette er et ganske viktig tema.

nedenfor her kommer jeg til å legge ved mine bilder til semifinalen <3

Det dere ser av bilder nedenfor er da:

Cocktailkjoler

Fritidsantrekk

Idrettsantrekk inne og ute

Bikini

Portrett (bilde tatt av Erlend Iversen Skarsholt)

Hei! Mitt navn er Julie Marie Tidemann og jeg er 27 år. Jeg kommer fra Grefsen i oslo som er et lite idyllisk sted å bo.

Hvor jeg har gått på skole og min utdanning:

Jeg gikk på Disen barneskole, så Engebråten ungdomsskole, før jeg tok hele videregående som privatist. Noe som passet meg utmerket da jeg kunne kombinere det med å gjøre andre ting samtidig.
Jeg har alltid vært glad i parfymer og hvordan man skaper gode  dufter og derfor bestemte jeg meg for å lage min egen parfyme. Jeg jobbet derfor  en stund  på  parfymeri så jeg fikk relevant erfaring innen parfymebransjen.  Jeg har diplomert kurs i  parfyme making fra Grasse i Frankrike og laget min egen signatur duft.

Fine ting med hjemstedet mitt:

stedet i Oslo hvor jeg bor er et veldig fint sted å bo og vokse opp i fordi det er rolig og trygt og så har man sentrum like i nærheten selvom man ikke bor midt i oslogryta. Fine steder jeg  kan nevne foreksempel Grefsenkollen med fantastisk utsikt over Oslo og trollvann hvor det er herlig å nyte en kakao på trollvannstua med den fine og litt mystiske naturen rett utenfor. 

Hva brenner jeg for:

Jeg har mange ting jeg er engasjert i, og jeg skulle gjerne skrevet om alt, men jeg velger å skrive om de sakene som står meg ekstra nær Som foreksempel Diabetes 1, noe jeg selv har hatt siden jeg var 8 år og jeg har et sterkt ønske om å bidra til at man finner en måte å totalt kurere Diabetes 1, så de millioner av mennesker som sliter med det hver dag kan få det bedre. Jeg håper min deltagelse i Miss Norway kan sette fokus på løfte dette litt «glemte» temaet og få fortgang i forskningen så ingen lenger trenger å slite med diabetes hele livet. 

Mitt fokus fram mot finale uttak:

Jeg vil fokusere på og få en bra kroppsholdning  og få frem saker som er viktig for meg, øve meg i å få mer selvtillit og være en positiv drivkraft for andre mennesker. 

Her er mine bilder til Semifinale:

portrett

Coctailkjole bilder:

fritidsantrekk:

Idrettsantrekk:

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Mine smykker har stor variasjon. Er det noe jeg liker med smykker, så er det at de er av høy kvalitet eller kommer fra et kjent design merke. Dette gjelder både mine øredobber, armbånd og kjede med anheng.

Jeg er veldig glad i gull, og liker både hvitt og gult gull. Hvitt gull er ofte litt dyrere enn gult gull. En fellesnevner for smykker i gull er at de ikke korroderer. Korrosjon er noe som kan oppstå i metaller når det kommer i kontakt med vann, og blir synlig i form av rust eller irr. 

Her kan du se noen av mine smykker:

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Ønsker du å være min sponsor eller behøver du en modell, gjerne ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Om meg

Hei! Mitt navn er Andrea Farias. Jeg er ei 19 år gammel jente, og blir 20 i April. Jeg kommer fra den vakre byen Kristiansand. Dette er en by sør i Norge.

Hva gjør jeg? Skole, jobb, annet?

Jeg gikk studiespesialisering ved Tangen Vidergående skole. Dette studiet fullførte jeg på 2 år i stede for 3, da jeg så gjerne ønsket å studere Fashion. Etter Vgs studerte jeg Fashion Business ved FBI Fashion College. Dette er et Fashion College i Sydney Australia. Planen var å flytte ned, men på grunn av Corona var ikke dette en mulighet. Jeg studerte derfor online, og tok min Advanced Diploma på 1 år. Etter dette studerte jeg Style Coaching online ved Style Coaching Institute London. For tiden studerer jeg Hudpleie på en skole her i Kristiansand.

Min by, Kristiansand.

Det fineste med Kristiansand må være skjærgården. Etter min mening er ingen ting finere enn en vakker sommerdag i båten. Det er noe magisk med en ekte Sørlands-sommer, der du tilbringer sommerkveldene på holmene, mens du ser sola gå ned. Når du lukker øynene kjenner du lukten av sjøen, og hører bølgene slå mot berget.

Når jeg tenker på Kristiansand er det fem ting som popper opp i hode mitt. Det er som nevnt skjærgården, men også Henning Olsen is, Bystranda, Dyreparken og Sørlandsenteret.  Dette er fem ting du bør ha på listen din, dersom du besøker min vakre by.

Hva brenner jeg for? 

Jeg brenner for å fremme temaer som er tabubelagte i dagens samfunn. Dette er fordi vi ofte har alt for lite kunnskap rundt disse temaene. Jeg mener også at ingen tema bør være tabubelagt, da dette vil stoppe samfunns utviklingen, og vil være med på å ekskludere dem det angår. De blir heller ikke møtt med den forståelsen og hjelpen de trenger.

Min andre hjertesak er dyrerettigheter. Dyr blir ofte dårlig behandlet. De ses på som en gjenstand eller ressurs framfor et levende vesen, med følelser. Jeg syntes derfor at det bør skje en forandring, og at dyr må bli tatt mer på alvor.

Hva er mitt fokus mot finaleuttatk?

Fram til finalen vil mitt fokus være på å skrive gode blogginnlegg, der jeg tar opp temaer jeg brenner for. Videre vil jeg jobbe med å få meg sponsorer, mer veldedighets arbeid, presseoppslag, og ta mange fine bilder.

Portrett

Cocktail kjole

Fritidsantrekk

Idrettsantrekk 

Fotograf: David Farias

Jeg ble født i Oslo, ettersom jeg er førstefødt av foreldre som studerte i Oslo. Der bodde jeg frem til jeg var 3,5 år, noe som ga meg flere år med oppvekst i hovedstaden. På tross av at ingen andre i familien har østlandsdialekt, så ble dette dialekten jeg lærte meg. Da jeg var liten snakket jeg med kraftig østlands dialekt, med tykk L, trille R og hele pakken. Dette varte nok så lenge, frem til vi flyttet til Kristiansand for å komme nærmere familie, da begynte dialekten min å forsvinne litt etter litt. Men så stoppet det, og jeg ble sittende igjen med en "bokmåls dialekt" med Oslo kjennetrekk. 

Jeg endte da opp med å vokse opp som Kristiansander med Østlandsdialekt, på tross av at jeg ikke kjente noen andre med samme dialekt. Dette var ikke noe som brydde meg så veldig på den tiden, ettersom jeg likte å ha en unik dialekt iforhold til de rundt meg. Det var ikke før jeg ble eldre og møtte på nye folk, at dette skulle vise seg å ha en større betydning enn jeg hadde trodd. Noen barn dømte meg som en overfladisk stereotypisk Oslo jente, når sannheten var det splitt motsatte. Jeg fikk også stadig spørsmål om "hvor lenge er du på ferie her da? Hvordan trives du på sørlandet? Hvor bor du henn på denne ferien din?", folk tenkte jeg var turist i egen hjemby. Det var en spesiell følelse. Det gikk aldri veldig inn på meg, men det fikk meg alltid til å tenke. Hørte jeg virkelig til i Kristiansand? For til tider føltes det ikke sånn ut..

Jeg begynte å drømme om å en dag flytte tilbake til Oslo. Der kom jeg ikke til å skille meg ut på samme måten. Jeg følte alltid en liten tilhørighet til Oslo, ettersom det var der jeg var født og jeg snakket likt som alle andre som også var født der. Jeg savnet litt å kunne vite at jeg 100% hørte til en by.

Foto: Roger Myrland

Så kom tiden, muligheten kom for å flytte til Oslo. Jeg var så spent, for endelig skulle jeg bo ett sted hvor jeg uten tvil hørte hjemme. Da jeg var flyttet var det spennende en periode, men dette gikk raskt over. I Oslo fikk jeg helt motsatte spørsmål enn det jeg hadde fått i Kristiansand. "Hvilken bydel vokste du opp i? Hvilken skole var du russ på? Bor du enda hos foreldrene dine her i Oslo?" Igjen måtte jeg forklare dem hvor jeg kom fra, bare denne gangen var det enda mere forvirrende. "Ja jeg ble født og bor i Oslo, samt snakker jeg østlandsk, men jeg er Kristiansander altså!!". Jeg innså fort at ingen av disse tingene egentlig betydde noe, dialekten min definerte ikke hvor jeg kom fra. Dialekten min betydde like lite som den alltid hadde gjort, og jeg akseptere at den ikke definerte meg. 

Hele livet drømte jeg om å flytte tilbake til mitt andre hjemsted Oslo, bare for så å innse at jeg ikke hørte til på måten jeg alltid hadde trodd. Jeg innså at tilhørighet ikke er hvor hjem er eller burde være, men hvor man føler seg hjemme. Jeg er nok mindre bymenneske enn jeg trodde for noen år siden, og likte sørlands været bedre enn jeg trodde. I Kristiansand finner jeg familien min, venner og flott kjent natur. Det er akkurat sånn jeg liker det. Derfor har jeg omsider bestemt at jeg er stolt Kristiansander, som bor i Oslo. (På tross av hva jeg høres ut som)

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på mine sosiale medier hvor jeg heter @LILLYSOEE  :)