Foto: Daniel Millan

Hei fine dere!

For noen dager siden hadde jeg enda et presseoppslag, hvor vi snakket om at jeg var tatt ut til semifinaleuttaket. Jeg ble også spurt litt om hva jeg driver med ved siden av deltagelsen, og hva som er mine ambisjoner. Jeg fikk snakket om at jeg har en ambisjon om å jobbe for leger uten grenser, og hvorfor jeg støtter arbeidet de gjør. Er veldig fornøyd med hvordan intervjuet ble, og det er alltid like stas å se seg selv i avisen. 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Instagram: Inakollsetb

Facebook: Ina Kollset - Veien til Miss Norway

Hei og god morgen<3

På tirsdag var jeg innom Radio metro hvor jeg snakket om konkurransen, hva som skjer videre i semifinalen og hjertesaken min. Min hjertesak har jeg ikke nevnt før, så hør på radio-opptaket for å finne ut av det. Det var en utrolig hyggelig prat, hvor jeg fikk sagt mye på kort tid<3

Det er veldig spennende å utfordre seg selv, og jeg må innrømme at jeg ble litt nervøs når jeg ble opplyst om at det kom til å være flere titusener som skulle høre på! Men utfordringen tok jeg på strak arm, og det er veldig gøy å se tilbake på<3

https://www.radiometro.no/sunniva-frigstad-haper-a-ta-miss-norway-kronen-hjem-til-vennesla/

Hvis du eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg, gjerne send en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg mg gjerne på sosiale medier: 

Instagram: https://www.instagram.com/sunniva3/

Facebook: https://www.facebook.com/Sunniva00

I 2013 var jeg på et talent konkurranse som kaltes for Stjernå. Dette var en talentkonkurranse som foregikk i Haugesund og varte i 1 år. Her danset jeg.
Helt siden jeg var en liten jente har jeg vært interessert i å danse. Jeg har gått på forskjellige danser som hiphop, magedans, folkedans og jazzdans og jeg har alltid vært glad i å danse.
Så da jeg fant ut at det skulle være en talentkonkurranse meldte jeg meg på.

Jeg var på auditions og kom ikke videre. Grunnen til dette ifølge dommeren var «kroppen min ikke med meg i ansiktsuttrykket mitt» noe jeg ikke skjønte før jeg fikk sett videoen av meg som danser.

Den dagen var jeg kjempenervøs og jeg smilte ikke mens jeg danset. Jeg fokuserte på å ikke gjøre feil at jeg glemte å smile i det hele tatt. Så jeg skjønte etterpå hva de mente med det de sa til meg.

Jeg har også spilt tverfløyte i over 7 år og vært med på en del konserter rund i Norge.

Jeg synes at hele opplevelsen var veldig kjekk og jeg likte å være i «rampelyset.»

Posering i matrommet

Hei og hå.

Så igår var jeg igjen tilbake på Rasteplassen. Oppgaven min igår var å dele ut mat og det kom 100 stk som fikk matpose med seg hjem!

Det forteller bare hvor viktig jobb Rasteplassen gjør og hvor mange som faktisk setter pris på dette tilbudet! Noen var også innom på en kopp kaffi eller et godt kakestykke mens noen andre fikk nye klær eller en ny lampe. Nedenfor har jeg også lagt ved et bilde av all den gode maten som serveres på rasteplassen! 

Det føles utrolig fint å kunne bidra til samfunnet og faktisk utgjøre en forskjell for både andre mennesker men også for meg selv. For det gjør virkelig noe med en selv å være der for andre også. 

Ha en god uke alle sammen 

Om du eller noen du kjenner kunne tenke dere å samarbeide med meg så gjerne skriv til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Klem fra meg

I dag kom artikkelen om at jeg er semifinalist i Miss Norway ut.

Fredrikstad blad ringte meg på mandagskvelden, og vi hadde ett telefon intervju. Hun var super søt, og lett å prate med. Allerede i dag ble den lagt ut, og jeg synes den ble veldig fin. 

Her er bildene av artikkelen

Hei dere! I dag er det 18.Februar, og 5 hele år siden jeg meldte meg inn i hjelpekorpset.

Jeg skulle egentlig bare melde meg på et 5 timers førstehjelpskurs, siden moren min er hjertesyk og har hatt 5 hjerteinfarkt.  Jeg hadde akkurat fylt 14 år, og ville lære meg å redde moren min hvis noe skulle skje, eller med noen andre. Etter de fem timene var jeg helt overbevist om at det var dette jeg ville drive med. De første tre årene tenkte jeg ikke mye annet. Jeg brukte fritiden min på å legge lillebroren min i sideleie, og utføre pasientundersøkelse på han. Bare vi kjørte forbi noen biler tenkte jeg på hvordan jeg best mulig kunne redde personene i bilen hvis de skulle ha kræsjet. 

Da jeg var 17 år var jeg endelig gammel nok til å få uniformen. Det var et stort øyeblikk, og jeg var utrolig stolt! Året etter var jeg gammel nok til å være med på leteaksjoner, og prøver å være med hver gang. 

5 år har gått, og jeg ser frem til mange nye år. De skal fylles med mer kunnskap med mine flotte kollegaer.

Absolutt alle burde kunne og være trygg på seg selv når det gjelder førstehjelp! Kontakt ditt nærmeste hjelpekorps, og meld deg inn i dag. Du kommer virkelig ikke til å angre, du kan redde liv. 

Hvis du eller din bedrift vil sponse meg, send meg mail til "Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den."

instagram - @aminevictoriaa

-Amine